Solen skinner. Uteserveringene er åpne, og det klirrer i poser for alle som tripper så lett av gårde i sommerkjoler for å nyte gode stunder med sine venner.
Sommeridyll kalles det, og er årets høydepunkter for mange.
Men for andre, så trigges følelsen av noe annet. Ensomhet …
Hvordan har du det egentlig, er du ensom eller nyter du det sommertiden har å by på?
Når en lever med bekkenleddsmerter, så kan det by på litt utfordringer på forskjellige områder. Følelsen av ensomhet kan lett banke på døren. Det er ikke en mulighet å sitte i 8 timer på Aker brygge sammen med gode venner. Trikketuren hjem kan også være tung å få til, da du kanskje må gå opp en bratt bakke på returen.
I dag slo det meg, tror alle vennene at jeg avviser de når jeg ikke hiver meg rundt og takker ja til invitasjonen om en spontan lunsj på Aker Brygge i solen? Da har jeg lyst til å nevne at når noen sier nei takk hver gang du spør så kanskje det ligger noe annet bak en mangel på lyst. Det står ikke på viljen.
Det er kanskje ikke så enkelt for andre som kan hoppe rundt, å forstå akkurat dette. Jeg har faktisk har lyst, men får det ikke til. Har du sett reklamen, der vennegjengen stadig inviterer til fest og person x trykker alltid nei på invitasjonen på mobilen? Helt til en i gjengen inviterer til: «sitte i stillhet på takterrassen.» Da trykker han ja og møter opp med kaffe på kannen, og et takknemlig smil. Tenk på det og ring en venn som «alltid» takker nei. Kanskje hun bare ikke tør å si hvorfor.
Det jeg har lært litt om i tiden jeg har levd med bekkenleddsmerter, er å ta kontroll på situasjonen. Ikke la situasjonen ta kontroll på meg.
For noen år siden så reiste jeg til Dyreparken i Kristiansand med familien. Jeg kom meg ikke lenger enn inn til badeland før jeg måtte trekke inn årene og tusle tilbake på krykker til hotellet. Ikke mange meterne å gå det. Helt alene, uten familien gikk jeg tilbake. Ensomheten banket på døren. Denne opplevelsen fikk meg til å tenke. Hvordan skal jeg skape gode minner med familien min når jeg ligger på hotellrommet? Når jeg gikk inn døren på hotellet så stod det små elektriske rullestoler for utleie. Da slo det meg, at her er det jeg som stopper meg selv fra å delta i fellesskapet. Så jeg skrev under en leiekontrakt for en slik stol, og hentet den dagen etter. Barna syntes det var superstas at jeg hadde en slik elektrisk sak, for de kunne sitte på. Det var riktig så koselig der vi rullet rundt, skravlet og vi kom helt til nordiske dyr innerst i parken. Lykken var stor rett og slett. Her hadde jeg «nektet» meg selv en fantastisk opplevelse, fordi jeg var redd for å vise meg selv i en rullestol.
Det er mange steder lånet av rullestol er mulig, det eneste jeg har lært er at det kan være en ide og forhåndsbooke, da det er mange som gjerne vil låne. Ikke alle har elektriske, men vet du hva? Ungene synes det er topp å trille mamma rundt. Bare jeg er med!
Så ta kontrollen over din situasjon. Ikke for å la dine kroppslige utfordringer styre og få makt.
Jeg håper du blir inspirert til å tenke annerledes rundt den ensomheten du kanskje føler på? Ta grep om den. Send en melding til dine venner og forklar hvorfor du alltid takker nei. Kanskje de velger å invitere til sofafest neste gang de planlegger å invitere til sosialt og moro. Eller kanskje du kan ta med en solseng eller en baden baden stol?
I LKB Hordaland har de startet med digitale medlemstreff. Det gir så mange flere muligheter til å bli med. Du kan logge på fra din egen stue.
Jeg blir glad om du deler bloggen, kanskje du hjelper en annen som føler seg ensom?
Sommerlig hilsen Vibeke