Det å leve med en langvarig sykdom er rett og slett sykt slitsomt.
Det er ofte slik at du egentlig blir en god skuespiller. Det er få som vet hvordan det ser ut bak din lukkede dør, for ute i verden så er det ikke uvanlig at du har på en maske. La oss sammen sette fokuset mot det livet.
Noen tror kanskje at du spiller syk, men sannheten er faktisk at du spiller friskere enn du er.
Tro meg, det å hevde at noen spiller syk… det finnes ikke ord.
Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ønsker å være syke.
Det kan være at du kan utfordres på å tørre å gjøre ting på en litt annen måte, men jeg er ganske sikker på at du ikke trenger en gjeng som mener så mye om deg. For det tipper jeg du klarer helt på egenhånd.
Det er viktig å tenke på at når du rammes av sykdom, så rammes ikke bare kroppen din. Hele livet rammes. Kanskje lever du i en familie, kanskje er du i et arbeidsforhold, kanskje er du i en stor vennegjeng.
Det som er på det rene, er at sykdom rammer hardt i alle lag. Noen venner vil forstå, noen arbeidsplasser vil kunne tilrettelegge og noen familier kommer sammen styrket ut av det.
Men det er også de som dessverre ikke opplever dette. Det er lett for å miste litt av seg selv på veien.
Som en konsekvens av sykdommen så er det mange som ramler utfor det ordinære arbeidslivet. Arbeidsplassen er veldig ofte det som definerer oss, gir oss mestring og gir oss en plass vi hører til.
Når jeg meldte meg inn i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB), så var ikke meningen min at jeg skulle organisere meg i styrearbeid eller annet for organisasjonen. Jeg søkte bare et sted å høre hjemme i min ensomhet med sykdommen. Et sted som bar navnet som jeg kunne kjenne igjen i min egen epikrise.
Men ganske raskt så jeg verdien i å bli med på mer. Jeg fant et fellesskap som heiet. Jeg fikk muligheter til å utvikle meg og bidra med ting jeg var god på. Alt ble applaudert frem, ikke bare fordi jeg var flink liksom. Men fordi frivillige organisasjoner rundt i Norge trenger at vi engasjerer oss. Ellers er de ingenting for noen. Organisasjonene er bare så gode som menneskene som fyller den.
Jeg finner også glede i å kunne skape noe som kan være til hjelp for andre. Jeg ser litt slik på det at jeg går et skritt eller to foran deg i løypen med å finne ut av dette med å leve med sykdom. At erfaringer kan deles, og at vi kan lære av hverandre. En dag kan du gå et skritt eller to foran hun som kommer etter deg.
Så organisasjonsarbeid er så viktig for meg på det personlig plan, men jeg er ganske trygg på at jobben jeg gjør er med på å løfte andre opp og frem også. Slik at de kanskje en dag er klar for å være med å gjøre en innsats der de har god kunnskap eller områder der de har lyst til å utvikle seg.
Derfor er det å jobbe i styrene rundt i lokallagene eller i hovedstyret så givende. Det gir deg en følelse av å høre til en arbeidsplass. Du kan være med på å skape blant annet arbeidslunsjer, julebord og sommerfest. Aktiviteter bare for kvinnen som er medlem eller for hele familien. Samtidig som du gjør dette viktige arbeidet å skape møtepunkter, kan du oppleve mestring for det arbeidet du gjør.
Har du lyst til å være med i et styre? Ta kontakt på post@lkb.no så hjelpes du videre til riktig lokallag. Det nærmer seg årsmøter rundt i landet, så ikke nøl for lenge før du mailer da.
Trenger du noe å lytte til mens du tenker? Podkasten «langtidssyke er de nye superheltene», vil kanskje gi deg noen spennende perspektiver på hva du kan klare.
Husk, det er rom for alle, du trenger hverken spille frisk eller syk for å være med. Du kan komme akkurat slik du er! Ingen vil reagerer om du legger deg ned på gulvet under et møte eller sier ifra om at denne uken trenger jeg å tenke kun på egenomsorg. Vi er rause, og vil gjerne at du skal få oppleve det. Uansett vet vi at du vil gjøre en forskjell, fordi du engasjerer deg. Sykdom er ikke bare sykt slitsomt, det er en brobygger.
Varm hilsen
Vibeke