Hva er bekkenleddsmerter?

Bekkenet har tre store ledd: To iliosacralledd bak og symfysen som er en bruskskive foran. Disse leddene er stramt forbundet med sterke leddbånd som hindrer bevegelighet i bekkenet.

Hos alle gravide skjer det en hormonell prosess som gjør at leddbåndene blir mer tøyelige og bekkenet blir mer fleksibelt, dette kalles for fysiologisk bekkenløsning.

Utover i svangerskapet blir kvinnen naturlig tyngre, og leddbåndene som alt er blitt mer elastiske, tåler påkjenningen dårligere. Dersom bekkenløsningen medfører smerte på en slik måte at en har vanskelig for å fungere i det daglige, kaller vi det symptomgivende bekkenløsning. En kjenner ennå ikke til hvorfor enkelte kvinner får mer smerte enn andre.

Lytt til episoden om bekkenleddsmerter med Britt Stuge i vår podkast «Knute i kroppen» for mer nyttig informasjon. Lær om smerter i episoden der Audun Stubhaug er gjest.

Av Britt Stuge, fysioterapeut, PhD, medlem av fagrådet for LKB

Bekkenleddsmerter (tidligere kalt bekkenløsning) er ingen ny eller skandinavisk tilstand, som det ofte feilaktig hevdes. Allerede antikkens forfatter- Hippokrates – skal ha beskrevet den. I Skandinavia beskrev svensken Cederskiöld symptomene så tidlig som i 1839. Senere er tilstanden beskrevet i Norge og i studier fra land i alle verdensdeler. Likevel er det fremdeles ingen enighet om årsaken(e) til bekkenplager. Det eksisterer ingen sikre holdepunkter for en hormonell forklaring, ei heller for at det skyldes ”løse” eller ”låste” bekkenledd. Noen enighet om definisjon av ’ustabilt bekken’ finnes heller ikke. Hyppigheten av bekkenplager rapporteres ulikt i ulike studier. I følge Europeiske retningslinjer for bekkenplager har ca 20 % av gravide plager fra bekkenringen og 5-10 % bekkenplager etter fødsel.

Bekkenleddsmerter kan debutere tidlig i svangerskapet. Det er rapportert at enkelte kvinner «oppdager» at de er gravide pga. plager fra bekkenet og symptomene kan starte allerede i 1.svangerskapsmåned. Studier viser at hyppigheten øker utover i graviditeten Smertene kan lokaliseres flere steder i bekkenet. Noen har smerter bare foran i symfysen (’skambenet’), andre har smerter i alle 3 bekkenledd og noen har smerter i ett eller begge iliosacralleddene og eventuelt i kombinasjon med smerter fra symfysen. Smertene går ofte ut i setemuskulaturen og/eller er lokalisert på innsiden av lårene. Noen har også smerter nedover baksiden av lårene.

Smertene kan bli verre hvis man provoserer dem ved aktivitet man ikke tåler. Det kan være at aktiviteten er uheldig eller det kan skyldes måten man utfører aktiviteten på eller hvor lenge man holder på. Mange rapporterer at smertene øker hvis man står eller sitter over tid. Ofte kan endring i måten å stå og/eller sitte på føre til mindre smerter og øket toleranse for aktiviteten. For noen hjelper det å ligge, mens hos andre er lett aktivitet smertedempende. Dette kan ha sammenheng med hvor smerten sitter og årsak til plagene hos den enkelte. Uansett er ikke vedvarende hvile å anbefale. Det viktigste er å kombinere gode hvilestillinger og aktivitet. Ofte og kortvarig hvile, gjerne før smertene øker, anbefales. Det anbefales IKKE å forsøke å holde bena sammen, gå med en skrittlengde som passer den enkelte og så avspent som mulig. Det er heller ikke ”farlig” å sitte med bena i kryss, tvert i mot kan det å sitte i ”skredderstilling” med det ene benet være å anbefale. Mange har også god nytte av å sitte motsatt vei over en stol og hvile mot stolryggen. Gode holdepunkter for å fraråde eller anbefale ulike typer aktiviteter eller trening finnes ikke. Det viktigste prinsippet er kanskje ”lyst-prinsippet”. Hvilke aktivitet eller trening trives du med, hvilke er du god på og hvilke er tilgjengelig for deg? Og igjen hvordan utfører du aktiviteten eller treningen? Ingen trening er bedre enn måten den utføres på. Doseringen er også av betydning – hvor lenge holdt du på? Hvor mye tilsvarende aktivitet hadde du gjort samme dag? La du inn en god hvilepause? Gulvvask og flere timer på shoppingsenter provoserer i de fleste tilfeller plagene. Kan andre gjøre dette for deg?

Klinisk erfaring tilsier at det ikke hjelper å gjøre mer av det som provoserer plagene. Det er imidlertid ikke det samme som at man ikke skal bevege seg. Prøv å finne aktiviteter som ikke provoserer. Krykker kan være et godt hjelpemiddel for noen. Gå normal diagonalgang med motsatt arm og ben hvor krykkene støtter ved siden av kroppen, ikke foran! Et bekkenbelte kan også hjelpe. Prøv det imidlertid ut før du kjøper. Ta på og av noen ganger og registrer om det er noen forskjell for deg. Trening kan være bra også i svangerskapet. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for at en type trening er bedre enn noen annen – kjenn hva som er bra for deg. Etter fødsel er det dokumentert god effekt av fysioterapi som fokuserer på informasjon og trygghet, daglige bevegelser, spesifikk trening av kontroll og stabilitet av bekkenet. Lokal behandling som massasje, tøyninger etc kan hjelpe, men er sjelden tilstrekkelig for varig bedring.

De fleste blir bedre etter fødselen. Skulle du imidlertid ha plager også etter fødsel er det altså dokumentasjon for at de aller, aller fleste kan bli betydelig bedre og bra med egeninnsats og god hjelp. Vi har ingen holdepunkter for å spå for et eventuelt neste svangerskap. Mange kvinner har imidlertid vist at de klarer seg langt bedre i neste svangerskap. Antagelig fordi de har lært noe i forrige svangerskap og innrettet seg med mulighet for småpauser og rom for å ”ruge” litt under graviditeten.

Lykke til!

– Britt Stuge

Kilde: European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain, European Spine 2008. Vleeming A, Albert H, Östgaard HC, Sturesson B, Stuge B.

_________________

I perioden 2005-2007 ble fagutviklings- og rehabiliteringsprosjektet: ”Hjelp for kvinner med bekkenplager”. Utprøving, videreutvikling og evaluering av behandlingsopplegg for langvarige og kroniske bekkenplager etter fødsel, gjennomført. Prosjektet var finansiert av Helse og Rehabilitering gjennom Landsforeningen kvinnelig bekkenleddhelse, Norges Handikapforbund. Prosjektleder var fysioterapeut, PhD og forsker Britt Stuge.

Å være småbarnsmor med funksjonshemmende bekkenplager er et stort problem for kvinnen det gjelder, for hennes nærmeste og samfunnet for øvrig. Årsakene til vedvarende bekkenplager etter fødsel kan være mange og det mangler kunnskap om hvordan man optimalt skal kunne behandle denne tilstanden. Hensikten med prosjektet var å prøve ut, videreutvikle og evaluere et nylig utviklet behandlingsopplegg med fokus på øvelser for kontroll og stabilitet av bekkenet. Vi ønsket å kartlegge brukernes erfaring med rehabiliteringsopplegget, utvikle kompetanse hos helsepersonell og bidra til fagutvikling. Seksti kvinner med bekkenplager i gjennomsnitt 7 år deltok i et behandlingsopplegg over ca 6 måneder. Prosjektgruppen (4 leger og 9 fysioterapeuter) har hatt jevnlige møter og jobbet tverrfaglig med pasientopplegget. Prosjektet viser at kvinner med langvarige bekkenplager kan bli bra. Det krever imidlertid et individuelt tilrettelagt opplegg. Foruten gode øvelser for den enkelte, utført på en god måte, bør behandlingen ha en kognitiv tilnærming basert på forskning om smertemekanismer. Motorisk kontroll handler om mer enn stabiliserende øvelser. Måten pasienten bruker kroppen på i dagliglivet er minst like viktig som stabiliserende øvelser for å oppnå en varig bedring. Å rehabilitere kvinner med langvarige plager kan ta tid, kanskje 6 måneder til 1 år. Det er imidlertid viktig å stoppe med behandling som ikke har effekt. Å endre kroppsbruk og tankemønstre tar tid, men bedring bør erfares ganske raskt. Prosjektgruppen har videreutviklet kunnskap om bekkenplager og et godt rehabiliteringstilbud for denne pasientgruppen er etablert. Kunnskapen og erfaringen vil bli videreformidlet til grunn- og videreutdanninger av helsepersonell. Nye forskningsspørsmål som er blitt synlige gjennom prosjektet vil bli fulgt opp videre.

Prosjektleder: Britt Stuge

Litteratur: Bekkenplager og stabiliserende øvelser – hva vet vi egentlig? Fysioterapeuten nr. 6 2007

________________________