Det å vaske har fått en ny betydning i disse dager. Vaske, sprite, og vaske igjen. Vask det du kjøper i butikken, vask mobilen. Vask, vask, vask. Fokuset er viktig, men kan også dytte noen i litt feil retning. Hvordan er det med deg, er du deg selv i disse krevende tidene? Jeg har lyst til å dele noen tanker med deg om hvorfor det er fint om vi alle kan respektere at vi har forskjellige utgangspunkt for våre handlinger. Du vil også bli inspirert igjennom et og annet tips om hvordan din hverdag kan bli litt bedre i disse tider.
Det flommer over i media, og sosiale medier med nyheter av tung karakter, man lynsjer hverandre fordi den enkelte forsøker å verne seg selv med å reise på hytta, ta en luftetur i parken eller handle litt mer enn du vanligvis gjør på en handlerunde.
Et medlem vi har i LKB skrev så fint på sin facebookside: «Vi reagerer og handler ulikt.» Det ville vært så fint om det var takhøyde for det, at vi i vårt samfunn kan få lov til å ha ulike meninger og behov, uten at det skal hetses i sosiale medier.
Det kan være krevende nok å få hverdagen til å gå i hop fra før av. Når man lever med kroniske smerter er det ganske mange restriksjoner og begrensinger allerede. Nå har det kommet enda flere regler og forhold du skal passe på.
Se for deg hvordan det vil være å handle i rullestol, med hansker og munnbind. Ikke er det så lett å rulle rundt med store gummihansker som sklir. Rekker du i det hele tatt opp til antibacen som er satt frem som smittetiltak, eller håndvasken de mener du skal bruke på vei inn i butikken? Ikke sikkert, for selv om vasken skulle være i rullestolvennlig høyde, så hindrer kanskje ryggsekken du har på fanget for å frakte dine varer hjem deg i å nå frem til den.
Jeg forsøkte meg på krykker i butikken, ikke en enkel sak det heller skal jeg si deg. Det endte med at krykkene møtte gulvet med et brak når jeg forsøkte å forholde meg til antibac, plastskjermer foran personalet og en handlevogn som kanskje var litt tyngre enn den pleier.
Har du forresten telt sekundene det tar å plukke opp en krykke når man er «stiv som en stokk» på midten? Det er mange skal jeg si deg. Ikke kunne noen hjelpe meg med å ta opp krykken, for da kunne det jo feste seg uønskede ting på den som jeg helst ikke ville ha med meg hjem.
Kassekøen ble lang. Jeg valgte å ikke se meg bakover etter en stund, så jeg vet ikke om menneskene der ristet på hodet eller stønnet medfølende med meg. Jeg fokuserte på å bøye meg ned så fort det var mulig.
Køen vokste, og handlekurven var litt stor. Hver vare i bunnen der skulle plukkes opp som en del av dagens trening med fokus på riktig holdning og god belastning av begge ben for å unngå skjevfordeling av vekt.
Så jeg jobbet på, ble så stresset at jeg glemte koden på kortet et par sekunder, før jeg gav meg i kast med å pakke alt ned i poser. Plasthanskene var for lengst tatt av og fingrene gnidd utover ansiktet for å hindre svetten i å nå ned i øynene eller varebåndet i butikken.
På vei ut var det i alle fall ikke mulig å bruke antibac, der krykker, håndveske, handlevogn og plasthansker var i en salig blanding. Jeg hadde blikket stivt rettet mot bilen og bare drømte om å kunne lukke dørene til verden utenfor. Så slo det meg: Jeg har ikke antibac i bilen. Panikken ble totalt. Ikke var det et reelt valg å gå inn i butikken igjen for å finne antibac. Gåkapasiteten var for lengst brukt opp. Så jeg måtte pent bare holde i rattet, forsøke å ikke gni meg i ansiktet og kjøre hjem.
Men tro meg, nå har jeg antibac i bilen, funnet nettadressen til kolonial.no og vasker meg hver gang jeg har tatt i en matvare.
Så ja, det er mange grunner til at man blir sår på hendene i disse dager.
Til de som anser det som sin samfunnsoppgave å mene så mye om så mangt, jeg håper dere husker å vaske hendene og holde 1 meters avstand. Så har jeg er et forslag: Istedenfor å mene noe så høyt, ring heller til en som kunne trenge en oppmuntring når en allerede begrenset hverdag har blitt enda snevrere.
Så min oppfordring til deg kjære, bry deg litt mindre om hva noen skriver i sosiale medier og i nyhetene. Tenk heller på hva som er riktig for deg, tenk på den som brydde seg nok til å ringe deg, eller ring en venn. Og: Ikke glem å vaske hendene. Mer får du ikke gjort. Men husk, du vet alltid hva som er best for deg. Ta vare på deg selv og hold deg trygg. Det er alt vi ber om.
Del gjerne noen tanker på facebooksiden vår, det ville gjort meg så glad for å høre din «stemme».
Varm hilsen Vibeke