Det er så lett å dømme seg selv, og si jeg gjør ingenting akkurat nå. I det siste har jeg møtt så mange kvinner som sier akkurat det, at jeg jammen ser et behov for å adressere det utsagnet litt.
For hva er ingenting, og hva er det vi burde gjøre?
Tenker du noen gang at du gjør mer enn nok? Det tror jeg de færreste kvinner gjør.
Så la meg brekke det hele ned for deg kjære mamma:
Det å være mamma, det er i hvert fall en fulltids koordinatorstilling. I tillegg til andre ting du gjør hver dag uten å tenke på det.
Ta deg et øyeblikk og se på hva annet du gjør. Kanskje du skriver? Det å skrive det er å gjøre noe. Det å strikke gensere til hele familien, fordi det er kjekt å ha noe å gjøre når du ikke gjør noen ting, det er å gjøre noe. Når huset er ryddig og sengene er redd opp, det er å gjøre noe.
Restitusjon det er å gjøre noe.
Så hvis du lager en liste over hva du gjør i løpet av en dag, er den full av ingenting?
To do lister er en redning for mange, men noen ganger kan de også bli som gift for deg. Hvis de blir for lange, eller du ikke har energien til å stryke ting av listen. Da kan det rett og slett bli for overveldende. Min mann kalte en periode min to do liste for svarte listen, for det var akkurat slik. Det svartnet for meg når jeg tenkte på den.
Hva gjorde jeg så for å skrape listen ned? Jeg måtte begynne å øve på å si nei, og det er kanskje det mest krevende jeg har gjort. For jeg var så redd for å skuffe noen, ikke levere liksom. Jeg prøvde alltid å tilfredsstille alt og alle. Det ble et rush der jeg jaktet på anerkjennelse.
Når man blir syk, så blir denne jakten litt krevende. Fordi du kanskje har mer enn nok med å stå opp og få barna av gårde, ha mat i kjøleskapet når de kommer hjem og middag på bordet.
Så hvorfor kan vi ikke tåle bedre å gjøre ingenting? Jeg tror vi skulle ha gjort mer av ingenting. Rett og slett.
Her om dagen møtte jeg en kvinne som fortalte meg at hun nå etter å ha født sitt 3 barn, var mye bedre av sine bekkenleddsmerter. De hadde lenge vært i tvil om de torde å satse på et barn til, men de var heldige og lille nurket meldte sin ankomst. Planene for hvordan de skulle takle det hvis det bare ble elendighet med bekkenet, de var kartlagt på forhånd de.
Men så gjorde denne vordende mammaen noe nyttig i graviditeten, hun gjorde ingen ting. For i tidligere svangerskap hadde hun fulgt alle rådene hun fikk og annet som var «forventet» av henne. Denne gangen valgte hun å gjøre «ingenting» (ja, nå kan vi jo kanskje også se på definisjonen av ingenting igjen…). Hun valgte å gjøre det som passet for henne.
Hun fortalte meg en rørende historie at samholdet med andre kvinner i LKB hadde gitt hun denne verdifulle innsikten. Ikke føle at hun skulle, burde, måtte…
Så jeg tror vi må se litt på hvilke krav vi setter til oss selv og kanskje redefinere begrepet «jeg gjør ingenting akkurat nå»! For selv fra sofaen så skjer det ting rundt deg. Det skjer kanskje bare ikke slik du mener det burde, slik at du føler deg utilstrekkelig. Kanskje vasker partneren din klær, eldstemann skreller poteter og Oda leverer mat på døren.
Men hvem holder i trådene? Tipper deg er deg mamma!
Så hva kan vi kvinner som rammes av sykdom gjøre? Jo, vi kan slutte å si at vi ikke gjør noe akkurat nå. Er du i tvil om at du gjør noe, så få noen rundt deg til å oppsummere hva du faktisk gjør i løpet av en dag eller uke. Jeg er ganske sikker på at du vil bli overrasket over svarene du finner.
Så nei kjære mamma, kan vi enes om at det er helt ok å ikke gjøre noen ting? Fordi ingenting for deg det, er ganske mye når du ramser det opp.
Nå banker høytiden på døren, og det er mye som skal gjøres. Men husk å sette av tid til å ikke gjøre noen ting. Det er det viktigste du gjør for deg og din familie i desember.
God jul!
Juleklem fra Vibeke