Så spennende at du søker mer informasjon om bekkenleddsmerter. Er du helsepersonell, er LKB takknemlig for at du tar deg tid til å forstå mer om hva og hvilke utfordringer bekkenleddsmerter gir den enkelte som rammes.  
Er du som leser fødekvinne eller pårørende, så har vi samlet råd og innspill som kan være nyttige for deg i møte med helsepersonell. Slik kan du bli tryggere i møte ved helsevesenet, samt at du kan henvise de til denne siden for mer informasjon om det skulle være nødvendig. 

Det pasienten trenger er kunnskapsbasert individuelt tilpasset behandling. Pasienten trenger og fortjener anerkjennelse og respekt. Bekkenleddsmerter går over for de fleste, men kan gi store smerter og funksjonsutfordringer for de som rammes. Kunnskapsbasert behandling bygger faglige avgjørelser på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov. Helsepersonell skal istandsette pasienten til å kunne ta valg som er til det beste for seg selv. Lytt gjerne til podkasten «Knute i kroppen» der Britt Stuge er gjest for mer fakta om bekkenleddsmerter.

Når du skal utrede bekkenleddsmerter, er det nyttig at du har god kunnskap. Bekkenleddsmerter vil ikke synes på et røntgenbilde, CT eller MR. Det må derfor gjøres tester for å identifisere bekkenleddsmerter. Disse testene kalles posterior pelvic pain provocation test (p4) og active straight leg raise (ASLR) test.  
Du kan lese mer om dette på helsenorge.no og i «Veileder i fødselshjelp» fra Norsk Gynekologisk forening. 

Individuell oppfølging og tilrettelegging er sentralt. Øvelser for bevisstgjøring, bevegelse og kontroll av bekkenet er viktigste trening. Behandlingen må være kunnskapsbasert og tilpasset hver enkelt pasient, det kan være forskjellige faktorer som forårsaker og opprettholder smertene hos de forskjellige pasientene og ikke minst kan de respondere ulikt på tiltakene. Små justeringer på hvordan man står og går, kan lette smertene. Kroppen tåler aktivitet bedre om en tar pauser i gode hvilestillinger. Veksle mellom aktivitet og hvile, kan avlaste og lette smertene. 
I dialog med pasienten er det viktig å påpeke at ingen bruker kroppen feil med vilje, det er smertene som påvirker, på samme måte som vi alle beveger oss annerledes om vi går på speilblank is, kroppen kommer i beredskap. Husk at øvelser og trening ikke skal fremprovoserer mer smerter. Smerten kan forverres av redsel, lite aktivitet, ugunstig aktivitet og for mye fysisk aktivitet.

Kunnskap gir muligheter for å fri seg fra bevegelsesangst og negative tanker.   Vær nysgjerrig sammen med pasienten slik er det er mulig å bruke kroppen mer hensiktsmessig og hindre eskalering av smerter. Ikke alle kan bli helt symptomfrie, de fleste kan bli bedre med riktig behandling.   I våre informasjonsfilmer finner du konkrete råd for å bruke kroppen slik at du får minst mulig smerter og best mulig livskvalitet. 

Å ta hensyn til smertene er forebyggende. «Smerte er kroppens varsellampe. Akutt smerte er et livsnødvendig varsel om at noe er galt. Forskning viser at den akutte smerten må tas langt mer på alvor for å forhindre kronisk smerte». Dette er uttalelser fra smerteklinikken på OUS. Smerte er en individuell opplevelse, den kan ikke overprøves. Å anerkjenne at smerten er reell. Samtidig som en gir individuell kunnskap, bidrar til at de kan være så trygge som mulig i egen livssituasjon. Lytt gjerne til vår podkastepisode om smerter, med professor og smerteoverlege Audun Stubhaug, OUS. Der er det mye god informasjon som er nyttig for helsepersonell og pasienter. 

Livet med smerter er utfordrende, pasientene savner fysisk aktivitet og sosialt liv. Mange opplever å bli bagatellisert, mistrodd, mistenkeliggjort og stigmatisert, dette er det viktig å ta hensyn til i møte med pasienten. Studier har vist at bekkenleddsmerter kan forårsake større problemer i hverdagen enn ryggsmerter. Overgangen fra å være frisk og rask inn i den delen av livet en tror skal bli det lykkeligste, til å bli satt ut av smerter er stor og krevende. Det å oppleve å bli rammet av bekkenleddsmerter, kan gi fødekvinnen en livssorg. Smerter og funksjonsutfordringer gjør at de mister egen identitet. Det er viktig å adressere og respektere, samtidig som det er fint med veiledning for veien videre. Podkasten med Jeanette Røseth om livssorg kan anbefales. Den finner du her. 
Det er lettere å tenke positivt om en får anerkjennelse for utfordringene. Mange opplever det vanskelig å spørre om hjelp og å «ta plass», helsepersonell er sentrale for å støtte dem i å tilrettelegge egen hverdagen. Kunnskap og hjelp er sentralt for å leve best mulig hver dag, på tross av bekkenleddsmerter.  

Se hele mennesket- ingen er bare sine bekkenleddsmerter. Hvordan de med bekkenleddsmerter blir møtt og hva helsepersonell formidler av kunnskap, påvirker hvordan pasienten forholder seg til egne smerter og utfordringer og dermed også enkeltpersoners livskvalitet og samfunnsøkonomien.
Det er viktig å tenke på at det at det å rammes av bekkenleddsmerter, vil påvirke hele hverdagen til pasienten. Det kan oppstå flere utfordringer i livet samtidig, totalbelastningen i livet av avgjørende. Derfor er det viktig at helsepersonell tenker tverrfaglig og ser personen bak pasienten. 
Smerter og funksjonsutfordringer er stress for kroppen, vi mennesker takler stress forskjellig. Noen blir usikre og redde, andre fornekter smerter og står på som en «bulldoser». En som blir redd smerten kan bli unødig inaktiv og en som fornekter smerten og står på, kan risikere å fremprovosere mer smerter. Begge trenger kunnskap og trygghet, men det bør tilrettelegges slik at det blir nyttig i den aktuelle livssituasjonen. En «bulldoser» trenger kanskje kunnskap om at smertene kan forverres og opprettholdes om en ikke justerer aktivitet og setter av tid til restitusjon, mens en som blir bekymret og redd trenger kunnskap om at bekkenleddet er solid og ikke kan ødelegges av aktivitet.  
Husk at pasienten er ekspert på opplevelsen av plagene og du som helsepersonell er ekspert på tolkningen av symptomene.
Tidligere ble bekkenleddsmerter omtalt som bekkenløsning, det har vi gått bort fra. Bekkenet er ikke løst slik ordet indikerer, men tvert om et solid og robust ledd med lite bevegelse. Vi anbefaler også å bruke ordet langvarig istedenfor kronisk om bekkenleddsmerter. For de aller fleste går det over, med tiden til hjelp og riktig behandling. Pasienten trenger at helsepersonell løpende er med å vurdere responsen på tiltakene, så ikke pasienter fortsette med tiltak som forverrer eller opprettholder plagene. Å skrive smertedagbok kan være et godt hjelpemiddel for mange, at pasienten noterer hvordan kroppen reagerer på behandlingen ikke bare underveis, men også om kvelden og neste dag. På den måten kan tiltak justeres, pasienten kan få hjelp og veiledning til å tilpasse aktiviteter og å strukturere hverdagen.
De som rammes må få støtte i å stole på seg selv, så de kan bli selvstendige og sette grenser i eget liv. Ordvalg og individuell tilpasset dialog og behandling er viktig for å gi næring til håpet og legge til rette for å gi pasienten kunnskap og ballast til å prioritere egenomsorg og gjøre kloke valg i eget liv  

Kunnskap om at kroppen tåler aktivitet bedre om en tar pauser i gode hvilestillinger er sentralt. Å veksle mellom aktivitet og hvile, kan avlaste og lette smertene. Teknikker for avspenning og pusteøvelser kan redusere smerter og stress. Ingen kan ikke hvile seg frisk, men god hvile gjør at en tåler aktivitet bedre.   

Podkasten «Knute i kroppen» har flere informative episoder om å det å leve sitt beste liv på tross av bekkenleddsmertene. Podkasten ligger her. Episodene gir verdifull kunnskap og tips for den som rammes og helsepersonell, den anbefales også for pårørende. 

Tilrettelegging er nyttig for de som opplever bekkenleddsmerter. Det kan være alt fra det å lære seg gode hvilestillinger med puter eller annet til å avlaste i posisjonene. Det kan også være å ha enkle hjelpemidler i hjemmet, som for eksempel en stol på kjøkkenet når de lager mat, trykkavlastende puter. For noen kan krykker avlaste, eller bruk av bekkenbelte ved behov. Les om tilrettelegging her og praktiske tips her.

De aller fleste blir bra, men ikke alle kan bli helt symptomfrie. Noen vil oppleve at smertene kan komme tilbake av og til andre opplever at bekkenleddsmertene blir langvarige.  De fleste kan bli bedre med riktig behandling. Det er lurt å forholde seg til den enkelte og situasjonen de er i. Det bør være en forskjell i kommunikasjon med en som er gravid og opplever bekkenleddsmerter for første gang, og dersom du møter en som har gjennomgått et eller flere svangerskap og har vedvarende smerter. Uansett er det viktig å gi næring til håpet.